Bloggetingen min

Onsdag 2. april 2008 - BOBBO

Se! Jeg er glad. Men jeg har fått seconds thoughts angående de nye skoene jeg kjøpte med Benedicte i dag. Altså jeg mener. Jeg savner de gamle, selvom de nye er fine, er jeg så glad i de gamle. Men, men. Som jeg har sagt til Benedicte før; alt har en ende. Jojo. Vi tuslet rundt i byen i hele dag. Benedicte was my slaave. Myahaha. Vi tasset rundt, mens jeg lette etter sko, også var vi innom noen andre butikker med ekstrem tiltrekkningskraft som hindret oss i å bare spassere lettvint forbi, med pengene i behold. Men slik ble det da ikke. Jeg vil ikke nevne hvor mye penger jeg brukte i dag, og jeg var medvirkende årsak til at Benedicte nå er en smule mer blakk enn da jeg så fjeset hennes tidligere i dag. Så som tiden går når du er med fride, så... jah. Jeg tenkte for meg selv at jeg skulle pusle ut en artig liten huskeregel for at når du er med fride, så bruker du penger. Men jeg fikk ikke til å formulere det noe særlig bra, men nå forstår du altså poenget.

I og med at skoene mine er litt sånn "Comme ci, comme ca", er jeg glad for å ha kjøpt den fine piratgenseren min. Den er stripete, rød og hvit. Jeg prøvde å overtale Benedicte om å kjøpe lik som meg, men det gikk hun ikke med på. Jeg er sikker på at, fleksibel som hun er, hadde gått med på deg om bare den genseren hadde fantes i XXXL. Nå tror dere kanskje at Benedicte er smellfeit, men det er hun ikke. Tvert i mot, veldig smooth kropp, men fine skuldre. Hun ville bare ha XXXL fordi genseren gjerne skulle være litt "baggy". For meg fikk jeg nok med XL, og fikk min dose "bagginess".

Tingen er, jeg har funnet ut et koselig, om ikke kosete også, kallenavn for Benedicte. Jeg foreslår at dere bruker det sammen med meg. Bobbo. Bobbo er det, og jeg liker det. Jeg håper virkelig Bobbo liker det også, for jeg liker det så godt. Det er flotters om begge liker det, så blir alle glade. Men jeg skal ikke bruke det formye i tilfelle Bobbo ikke trives med det innerst inne. Det vet jo ingen. Bortsett fra Bobbo.

Hodet mitt er altså litt beputtet etter dagens fine møte med Bobbo, og jeg klarer ikke helt å få inn fokus på dagene før i dag. Så jeg tror jeg bare avslutter bloggen min her. Sånn. Stopp!

Laurdag 29. mars 2008 - Wow. Kreisi banana.

En etterlengtet helg har ankommet. Oh mæn, som jeg har savnet den. Og jeg har merket. Jeg blogger muligens om det samme i hvert satans blogginnlegg? Gjør jeg det? Hm. Jeg skal i allefall prøve å skrive om noe sånn annet denne gangen da, for jeg merker at det er så mange litt mer seriøse blogger ute å går, slik som tættæ sin. Den handlet da plustelig om religion, og Jenny sin; filmer du kan se når du har mensen. Øki. I get it! Men uansett, bloggen min i dag blir en "jeg-er-fornøyd-blogg" fordi jeg har brukt mye penger. Bare mine penger, ingen andre sine. Også fikk jeg 5/4 på norsktentamen. Jeg fløy i taket, sjokkskadet og en smule beputtet og ør. Jeg var sikker på at jeg skulle få tre, for virkelig, jeg begynte nesten å grine på tentamen siden det gikk så ekstremt dårlig.

Vel, dette er da hvorfor jeg er så fornøyd. Den nevnte norsk-tentamenen min gikk bra, jeg har kjøpt cd'er, cd'er og ... cd'er. Også skal jeg på Sentrum Scene på søndag for å se Lotte & the blowers og nå fortalte Erlend meg nettopp at jeg rekker å se Blue Basement også! WIHIHIHIHI. Jeg må dra ganske tidlig ser du.Jeg skal nemelig i Marits bursdag utover kvelden, forgaveoverrekking og kos og denslags. Mwihi. Jeg kjøpte da seks og en halv cd til meg selv i Danmark, også en til her i Oslo i går. Jeg var i Danmark (København) i påskeferien seru. Jeg kjøpte: Modest Mouse - The Lonesome Crowded West, The Kooks - Inside in the inside out , The Raconteurs - Broken Boy Soldier , Nirvana - In Utero , The White Stripes - Icky Thump , Blur - The Best of , Muse - Absolution , The Sounds - Living in America. Jeg er meget fornøyd med kjøpet.

Hm, jaja. Et godt kjøp vil nok jeg påstå. Så var det da i går at jeg var ute å tasset med Emilie, at vi kom over noen veldig stygge stokker, men tross deres utseende stoppet opp å så på dem. Det stod: "Feel me! I'm supersoft". Så kunne jeg ikke dy meg; jeg strøk hånden min over den ene, stygge, superturkise sokken, og det var mykere enn Tassen! Men så tenkte jeg jo også, slike sokker blir jo så slitt ut veldig fort og om litt går "Supersoft-heten" deres ut. Og jeg kjenner ikke sokkene mine når jeg har på sko, og det er jo en stor del av døgnet og da er det ikke noen mening i å ha supersofte sokker? Så jeg tenkte. Votter! De burde være votter. Så jeg kjøpte dem og tok dem på hendene og klappet Emilie med dem. Emilie syntes de var myke hun og. Da jeg kom hjem, loket jeg meget meget meget. Så jeg dro til Kamilla og loket hos henne isteden. Der tok jeg med meg sysaker, perler og knapper og en saks og begynte å sy om sokken til en vott. Jeg lo masse for jeg kom til å tenke på en av yndlingssketsjene mine fra Team Antonsen som jeg nå opplevde selv, om en sokk som blir til en vott! Du må se på videoen til høyre, helt til det kommer en meget meget meget sexy sokkedans, som jeg ler så jeg griner av, pluss at jeg har sunget den for mange folk, for å gjøre dem glade. Du burde prøve selv. :D Jeg har lagt ved bilde av de kule vottesokkene mine. Jeg transplaterte til og med hel-tekstil (altså litt tekstil fra helen på foten på sokken. Om du forstår) og laget en tommel ut av det. Hvor gud er god, jeg elsker de ekstremt stygge vottene mine. De ser litt ut som to Hufsaer. Klikk på bildet der oppe på toppen for å se litt av klistremerket. Man ser ikke at det står "I'm Supersoft", siden teksten var lysegrå og kameraet mitt er en smule årlig. I tillegg er det klippet opp så jeg kan velge om de vil være vantere ller votter, med knapper og fiksfakserier og små finesser. Nå overdrev jeg muligens en smule, men de er nokså tøffe.

Også var det en ting jeg skulle skrive, men jeg husker ikke hva det var. JO! Bendik. Vi så Bendik igjen. Han lever. Truls og Emilie ropte litt, men han var litt skummel for han hadde med seg masse venner. Jeg vet ikke om han hørte oss, så langt unna som vi stod.

Mandag 24. mars 2008 - Tilbaks.

Huff, det er en meget god stund siden sist jeg blogget. Bloggingen min har mildt sagt vært litt stusselig i det siste. Jeg mener, mengden med blogging har vært stusselig. Det blir vel mer korrekt. Det har vært masse som har skjedd, og jeg har hatt litt lite lyst til å blogge. Men plutselig! Her er jeg, med bloggelysten på sin rette plass. Siden sist har vi blitt ferdig med revyen, tatt ned scenen. Jeg stod på hardt den siste dagen. Startet egentlig klokken tolv på skolen, men jeg kom på skloken klokken åtte for å jobbe, den dagen. Vi var veldig få, siden nesten ingen orket å stå opp. Jeg var flink. Jeg hadde til og med vært på skolen til klokken ett dagen før for å rydde. Det var slitsomt, men igjen; veldig koselig. Jeg husker den dagen, for den var så koselig. Martin Ulvin og Martin Eide dro hjem til Eide og bakte boller til oss. En hel IKEA-bag med boller! Åboi, åboi. Vi spiste boller til kvelds og vasket og ryddet scene og oppgang til klokken ett. Også, som sagt, måtte jeg stå opp åtte dagen etter.

Jeg tror jeg gjentok meg selv et par ganger i avsnittet over, men jeg er ikke sikker, og orker ikke å lese gjennom. Hihi. Så, nå trodde jeg endelig det var vår, men det var det ikke. Snøen er back in fuckings black. For å sette det litt på spissen, for som alle vi med synet i behold vet, er jo snøen hvit. På lørdag var det påskeaften. For å være helt ærlig gir jeg blanke i påske, for ikke noe spessielt skjer. Annet en ferie, som for så vidt er herlig, men jeg tror ikke på Jesus og den slags, så jeg klarer liksom ikke å ta det så serriøst. I og med at jeg ikke hadde noe å gjøre på påskeaften, og alt var stengt ringte jeg rundt til alle mine tøffeste kompiser for å se om de ville loke hjemme hos meg. Alle var borte! Uten om supertøffe Hanne selvsagt. Jeg ringte rundt, hun ringte rundt. Alle reiser bort i påsken. Ut på kvelden fikk vi tak i Truls. Det var meget gøy. Hanne og jeg hadde spist "Kreisi Banana", min spesialitet på kjøkkenet; Makaroni, bacon og røkte kjøttpølser med litt raspet og smeltet ost på toppen. Meget deilig. Etter middagen oppnådde vi kontakt med Truls som akkurat hadde kommet hjem fra fjellet. Før vi visste ordet av det var han på vei til meg! Hanne lo fælt, for mens jeg prata med han i telefonen hørte hun på Jarl Kulle sine tolkninger av Dan Andersons sanger. Han har så dyp stemme han, og vi hørte på LP-plata hans. Den er morsom, og inneholder også hit'en "Jungmann Janson", min go'natta-sang i alle år, som min bror, Joakim, og sang på opptaksprøven sin til musikklinja på Foss videregående. Han kom til og med inn. Jo, tilbake til påskeaften. Truls var på vei, Hanne lo, og Jarl Kulle m/ Dan Anderson stod på full guffe i stua.

På vei ned til busstoppet for å hente Truls (som vi så fint kaller for Tante Truls eller bare Tante) kjøpte vi kinder-egg og påske-egg og kanonsalt på Deli deLuca. Det kostet 162 kroner. Kreisi banana dyrt. Men det var verdt det. Vi kom litt tidlig til busstoppet så vi måtte vente i åtte minutter. Hanne ringe tante, som satt på bussen akkurat da og ba han om å skyndte seg. Han sa han skulle skyndte seg alt han kunne. (Jeg synes da dette var usedvanlig morsomt, for man kan ikke skyndte seg når man sitter inne i en buss som man ikke kjører selv, så det er praktisk talt umulig å kjappe seg.) HAHA! Så kom han, og han rakk nesten ikke å komme ut buss-døra før den lukket seg for han tryna nemelig inne på bussen, så han kom litt forsinket til utgangen. Bussdøra lukket seg. Vi så ingen truls. Bussdøra var helt lukket. VI SER TRULS! Bussdøren var fortsatt lukket, Truls står bak døra. Truls trykker på knapp. Bussdøra åpnet seg! Til min store glede. Et øyeblikks bekymring og nærvøsitet i hodet mitt, mens hele denne bussavstigningen til Truls pågikk. To varme klemmer fra Truls og vi gikk hjem og hørte på mer Jarl Kulle. Vi satte han på i smurfe-lyd og, for den funksjonen har LP-spilleren vår. Meget gøy. Vi så på Notting Hill og lo oss skakk i hjel av romkameraten til Hugh Grant, så vel som lillesøstra han. De er morsomme bipersoner. Meget festlig. Bare se på videoklippet litt lenger opp, for å høre på Jarl Kulles Jungman Janson, i smurfestemme og i vanlig stemme. Høhø.

I dag har jeg vært på kino med Emilie. Før filmen begynte møtte vi Jenny et øyeblikk på café. Dialogen gikk sånn:
Emilie: Jenny? Jeg kan se litt av BH'en din, og den ser veldig fin ut.
Jenny: Åja? Hmm, jeg har litt dyp utringning. (Husker ikke det helt ordrett)
Emilie: Hmm, det er litt sært at vi bare ser halve bh'en din.
- Jenny drar ned hele utringningen så vi ser hele bh'en. -
Emliie: Uuu, Hihihi. - En hel del fnising. -
Jenny: Var den fin synes du?! Hihihi.
Emilie: Jaaa! Hihihi.
Jeg var bare tilskuer, med pommes frites i kjeften. Vi kjøpte på mcDonalds. Nam, nam. Da runder jeg av. For nå er bloggen litt lang synes jeg. Adios. OG! Ta en titt på Humor for Miljøet . Har lagt ut to nye utgaver! Og hanne; jeg fikk ikke til oppsettet med Schnitzel-layouten, så jeg prøver igjen senere. (:

Mandag 11. februar 2008 - Revyarbeid

Njaaa. Etter et langt opphold på skolen, med revyarbeid har jeg kommet fram til at jeg har skiftet gruppe. Jeg har gått over fra vaffel- til scene-gruppa. Altså. Vi bygger... nei, jeg tror ikke jeg skal avsløre formye. Revysjef martin er litt forsiktig når det kommer til å brife med hva som skjer. I allefall. På fredag var jeg med Schnitzel hjem. Emilie var der også. Hanne en liten stund også. Men hun dro igjen. Også utover kvelden kom Solveig, Jenny, Christian og Antonio. Og benedicte! VI ENDTE OPP MED Å SE PÅ KOPPS. Du veit. Benni tha kopp. Ai ai ai. Da tenkte jeg på benedicte kan du tro. Hmm. Rundt tolv drog jeg, for jeg synes ærlig talt det er skummelt å tusle gatelangs senere enn det. Om jeg formulerte meg riktig nå. Høhø.

Så på lørdag var jeg på skolen og "jobbet"...."effektivt"... kremt. Vel, egentlig. Ganske effektivt i starten, jeg sagde til og med for hånd, og mine sageskills jekket opp selvtillitten min en god del for jeg brukte en halvtime på å komme halvveis, men så spurte jeg om Invild ville ta over. Og vips. Hun brukte ti minutter, på like mye som jeg hadde brukt litt over en halvtime på. Men jeg var stolt på hennes vegne så det gikk ikke utover humøret mitt. Likevel vil jeg påstå at mine sageskillzz er over middels. Men Ingvild sine er en smogle bedre.

Ja, altså på lørdag. Så sagde vi. Til revyen... På skolen. Og utover dagen, ved firetiden. Bestemte jeg at alle skule gi 5-20 kroner til meg, så gikk vi å kjøpte godteri for det vi samlet inn. En godtepott. Jeg ga 20kr Ingivld ga 10kr Schnitzel ga 10 kr Martin ga 2 kr... På et mystisk vis fikk vi samlet inn hundre kroner. Egentlig ikke så veldig mystisk, for jeg og Schnitzel rappet med oss kortet til Truls og kjøpte godteri på kortet hans og ga han de pengene vi hadde samlet inn, men ta det med ro. (Filmen er av godteriet som ruller bortover rullebåndet i butikken med Britney Spears' Toxic i bakgrunnen). Vi er ikke onde ellerno. Det er chill liksom. Emilie (som ikke var der) skylder Truls penger. Gud vet hva Emilie har å gjøre i all denne gjelda, men altså. Emilie er en sånn person som vi kan klistre inn der det trengs. Akkurat da trengte vi økonomisk støtte, sånn over lengre tid (gjeld) så da brukte vi Emilie. Hun er litt som teip når jeg tenker meg om. En liten problemløsende dings som kan fikse det meste. Dette var helt usedvanlig vanskelig å forklare, men anyway; Emilie skylder meg penger, som hun nå skylder til Truls isteden. Jeg fikk også prøve Truls sin trompet. Han hadde fått seg en ny grønn trompet og den var fresh. Og jeg har lært meg å spille trompet. Ut mot kvelden måtte jeg dra på en middag. Høh. Jaja. Greit nok, men jeg hadde lyst til å være igjen på skolen å jobbe. Men må man, så må man.

Neste dag stod jeg opp elleve for å være på skolen tolv. Så jeg spurta ned på skolen og møtte Jenny. Det var ganske så stille der, for scenegruppa lå litt på latsiden kan man si, så jeg tassa rundt for å prøve å finne noen cd'spillere som kunne føre med seg litt musikk og ekstra god stemning. Jenny måtte på et møte før hun kom tilbake. Hele tiden hadde jeg forsøkt å finne lysbrytern på revyrommet, men fant den ikke. Men jeg ga det i oppdrag til en annen dude på skolen... Liksom å finne lysbrytern. Han kom opp og sa at lyset bare hadde slått seg på mens han var der inne, så det må være en eller annen sånn varmesøkende, eller no sensortekniske saker som jeg egentlig ikke burde uttale meg om, i og med at ... Elektrotingsånn ting er sånt jeg ikke forstår meg på. Vel, da Jenny kom tilbake, kom også Antonio og Christian og vi begynte å spille Nintendo 64. Siden de andre spilte James Bond (James Bond er kjedelig) stakk jeg og Antonio ut og fant Cd-spillere, endelig. Vi fant to stykker, pluss at skapet i b-klasserommet var åpent. De hadde et fresht stereoanlegg. Vi satte en cd'spiller i hver etasje, alle på kanalen "Alltid Klassisk" (ps: den råeste radiokanalen ever. helt seriøst) og jeg skal bare si det: Det ble heeeftig lyd. Det hørtes over hele skolen. Og det beste var at det var fløyter/blåsinstrumenter med i stykket de spilte. Jeg ble helt dopa, for jeg blir det jeg nemelig. Jeg blir dopa av klassisk musikk, så vi løp rundt med sparksykkel og cd'spillere. Og du kan tror jeg så kul ut, da jeg løp med en cd'spiller i hånda, og en gedigent glis i trynet og for stor tee hvor det står "Ciao Bella" på da kompisen til broren min kom gående ned trappa. Jaja. Det var skummelt, for jeg vet ikke hva faen han gjorde der, men uansett. Det var... skummelt. Men jeg fortsatte å le, og le, og le. Tilslutt kom en av revysjefene og dro ut kontakten på alle cd'spillerne. Jeg forstår vedkommende godt, for for folk som ikke blir dopa av det, blir det omvendet; slått ut og slitne i huet. Utpå kvelden da skolen var litt tommere satte jeg på klassisk musikk, men denne gangen lavere. Jeg, Martin i tredje og Martin i andre og Truls og Jenny spilte "vag gjett hvem". Det er Martin i tredje (jeg kallern bare martin. Han andre kan vi kalle byggmesterMartin. Siden han bygger så bra på scenegruppa)... vel, det er revy Martin som hadde med seg gjett hvem, og vil spilte vag gjett hvem. Det vil si litt mer "vage" spørsmål. Jeg anbefaler gjett-hvem-viderekommende å spille vag gjett hvem fordi det gjør det hele litt mer vanskelig. Vi skulle ikke spørre "Har din person briller?", nei nei nei. Vi skulle spørre "Om din person skulle på bryllupsreise, hvor ville vedkommende dratt da? Bahamas, Notunheimen eller Paris?". Så ble man nødt til å svare ut av stereotype bilder i huet sitt. Høhø.

Jeg var hjemme ved ellevetiden, og da ble jeg nødt til å øve til geoprøven vi hadde i dag. Jeg satt oppe til to, og fikk faktisk øvd råbra. 8D Så jeg håper det gikk bra i dag. Jeg skrev seks sider, og svarte på alle spørsmålene, ganske så utfyllende, bortsett fra spørsmålet angående "Den Lille Istiden". Forvirrende. Gurimalla. Vel jeg runder av her. Høhø. Tzzzzzz. Og forresten. Jeg har så mye å blogge om at jeg glemmer litt. Jeg vil bare si at alle dere som ikke så på Persbåtenrevyen gikk glipp av noe. 8D Det var gøy! Og jeg har lappen til Benedicte hengende her, for hun reserverte plasser til oss og satte fram lapper som hun tegnet på. Jeg fikk tøff tegning altså. Håhå. Finiiitå.